Historien til Kvinesdal bedehus

Starten

Kvinesdal (tidligere Liknes) bedehus ble tatt i bruk i 1918. Her følger et tilbakeblikk på litt av historien fra bygging og de første arbeidsårene i huset. Fra 40-års jubileet 1958, skrevet av Torvald Kvinlaug:

”Reising av bedehus fylgjer ofte i sporet av vekkingane. Dei nyfrelste ser verdet av å eiga eit hus som er deres, ein åndelig heim, der dei saman kan prisa sin Frelsar og henta kraft til å få føra arbeidet i Guds rike vidare. Slik var det også i Liknes. Vi veit om dei rike gilde vekkingstidene ved Ballestad frå 1915 og utover. Alt i 1916 var truande vener frå heile bygda samla og drøfta tanken om å byggja bedehus på Liknes. Daniel O Åmodt var dirigent for møtet, og med 73 mot ein stemme vart det vedtatt å gå til bygging av bedehus saman med venene som stod tilslutta frikyrkja. Kommunen gav fri tomt, og ei nemnd vart valt til å samla inn pengar og få arbeidet i gang. Desse var med i nemnda: Daniel O Åmodt,Tobias Thorsen Egeland, B H Gullestad, Tobias L Egeland, Ole H Trelsgård, Lars Hunsbedt, Tobias Bergesen, Elias J Træland, Peder Tjørnhom, Samuel S Kloster, Ole Olsen Øye, Sam. S Rafoss, Tønnes Lyding Åmodt og Tønnes Fladen.

Då det litt seinare vart reist spørsmål om å byggja eit hus til utan deltaking av dei frikyrkjelege, vart arbeidet ståande i stampe eit bel, og den valde nemnda fekk ikkje gjort nevnande arbeid.

I 1917 vart drøftingane tatt opp att, og med medverknad av Ballestad vart det vedtatt å reisa huset som eit indremisjonshus. Byggekomiteen finn ein ikkje nedskriven i møteboka, men ein trur desse var med: B H Gullestad, Samuel Kloster, Tønnes Lyding Åmodt og Tobias L Egeland.

Arbeidet skred raskt fram, og søndag 10. november 1918 kom den store dagen.: Innviing av det nye bedehuset. Om dette står det i ungdomsforeininga si møtebok: ”Ballestad holdt innvielsestalen. Han talte om hvordan Salomo bygde tempelet. Ola Trelsgård sluttet det første møtet. Så ble det tatt opp gave til huset. Imens sang sangforeningen et par sanger. I gave kom det inn kr 500,67. Så var det kaffe. Deretter fritt vitnemøte. Ola Øye begynte. Deretter talte Kvidaland over Salme 91. Deretter talte Rettedal. Så talte Ballestad. Så sang sangforeningen noen sanger, og så vitnemøte igjen.”

Det første styret for huset var: B H Gullestad, Tobias Egeland, Peder Jerstad, Ole Olsen Øye, Tønnes S Åmodt, Peder Tjørnhom og A P Lillemoen, men alt ved neste valg gjekk styremedlemmene utanfor Liknes krins ut, og sidan har styret alltid blitt valt frå krinsen her. Det nye bedehuset fekk navnet BETEL.

Huset kosta ca. kr 18 000,-. Banken gav et pantelån på kr 10 000,-. Resten kom inn ved frivillige gåver, arbeid og utlodningar.”

Et bygg i endring

I krigsåra ble resten av Bedehusets gjeld innbetalt. Da tok de opp ntanken om å løfte huset og få matsal og kjøkken i kjelleren. Årsmøtet i 1946 vedtok planer for dette arbeidet, og det ble straks satt i gang. Arbeidet kostet ca kr 6 000,- og ble betalt med gaver og dugnadsinnsats. Matsalen ble innviet i 1947.

Det er stadig foretatt utbedringer og vedlikehold for å holde huset i god stand. 

  • 1941 – Da det var vanskelig å varme opp storsalen ble det bestemt å samle inn penger til og kle av galleri og kjøpe ny ovn.
  • 1947 – Komfyr/ovnsplater ble kjøpt.
  • 1949 – Søre brostet fikk ny kledning.
  • 1950 – Uthus med vedskjul og WC ble bygt.
  • 1956 – Matsal og kjøkken ble malt.
  • 1957 – Golv i matsal og kjøkken ble flisebelagte. Til dette arbeidet gav folket i kretsen en gave på ca. kr 3 000,-.
  • 1958 – Veggene i lillesalen ble kledt med huntonitt og malt. Elektrisk varme ble lagt inn og stoler ble gitt til denne salen. Vedovn ble fjernet fra lillesalen.
  • 1953 – Vann fra det nye vannverket ble lagt. Kostnad: kr 300,-, årlig avgift kr 45,-. Huset ble også koblet til kommunal kloakk.

Nytt bygg på en ny plass

Styret i bedehuset har siden omtrent 1990 jobbed  med planer om noe nytt, men det var mange utfordringer med å både finne og få tillatelser på tjenelige steder.

  • Tidligere bowlinghallen, det som i dag er Europris/Rema1000 på Åmodt.
  • Utvidelser i Fjotlandsgata inni nabobygg (tidligere brannstasjonen)
  • Nybygg med parkeringshus og leiligheter i Fjotlandsgata
  • Området bak Kvinesdalhallen
  • Et område langs elva på Åmot
  • Område sør for Kvinesdal staion
  • Område nord for Kvinesdal stadio (like ved tidligere Agro)

 Fra rundt 2013 konkretiserte planene seg på der man er nå, Øvre Egeland. Avtale med grunneier ble inngått og arbeider med reguleringsplan startet. I 2019 satte man spaden i jorden, og i 2021 hadde man første møte under tak – midt under corona.

Vedtekter til Kvinesdal bedehus

Vedtektene for Kvinesdal bedehus ble sist vedtatt 14.02.2016

Om bygget

Beliggenhet

Kvinesdal bedehus ligger i Egelandsbakken 52, Øvre Egeland – like nordøst for sentrum i Kvinesdal kommune. Kvinesdal ligger ca. midt mellom Stavanger og Kristiansand.

Kvinesdal bedehus

Hovedsal

Normalt har salen et oppsett for ca. 150 personer, og det er god plass. Ved å gjøre det litt trangere kan hovedsalen ta ca. 180 personer. Ved å åpne foldevegg utvides hele rommet, og kan ta over 300 personer. Galleri og lydtettrom i 2. etg har også oversikt til sal, og kan ta ca. 30 personer.

Scene og teknisk rigg

Hovedsalen har profesjonell rigg med Allen & Heath mixer på Dante nettverk, 4-doble 18″ suber innebygd under scene, eget teknisk rom med rack av nettverk, forsterkere etc. Det meste av basis lydutstyr, mikrofoner, monitorer, kabler, trådløst etc. Yamaha stage piano, gitarforsterker, bassforsterker m.m. Lysmikser med DMX basert på Lightbox på Mac og egen mikser over MIDI. Egen Mac med ProPresenter.
2 PTZ type kamera over NDI.

Kun sertifiserte brukere får lov å bruke scenerigg.

Kjøkken

Profesjonelt kjøkken som tilfredsstiller krav til kommersiell drift. 2 kombiovner, ren/skissen sone, kjølerom, fullt utstyr til ca. 200 personer, eget toalett og egen vareinngang.

Rom 2. etg

Denne etasjen er under arbeid.

Uteareal

Uteområdet bak bygget er et stor område for aktiviteter, og har lekeplass, fotballmål m.m. Området brukes også til camping i perioder.

Foran bygg er det en stor asfaltert parkeringsplass med plass til ca. 70 biler, evt. ca 100 hvis går utover asfalt.