Rom 1. etg

Denne etasjen er under arbeid.

Mer informasjon kommer.

Generelt

Internett

Hovedsal

Kapasitet

Utstyr

• Lyd
  • Allen & Heath miksepult
• Bilde
• Pro

Kjøkken

kommer…

Lillesal

Kapasitet: ca 25 mennesker. Normalt rigget med stoler og bord, for mindre møter og aktiviteter.

Kvinesdal (tidligere Liknes) bedehus ble tatt i bruk i 1918. Her følger et tilbakeblikk på litt av historien fra bygging og de første arbeidsårene i huset. Fra 40-års jubileet 1958, skrevet av Torvald Kvinlaug:

”Reising av bedehus fylgjer ofte i sporet av vekkingane. Dei nyfrelste ser verdet av å eiga eit hus som er deres, ein åndelig heim, der dei saman kan prisa sin Frelsar og henta kraft til å få føra arbeidet i Guds rike vidare. Slik var det også i Liknes. Vi veit om dei rike gilde vekkingstidene ved Ballestad frå 1915 og utover. Alt i 1916 var truande vener frå heile bygda samla og drøfta tanken om å byggja bedehus på Liknes. Daniel O Åmodt var dirigent for møtet, og med 73 mot ein stemme vart det vedtatt å gå til bygging av bedehus saman med venene som stod tilslutta frikyrkja. Kommunen gav fri tomt, og ei nemnd vart valt til å samla inn pengar og få arbeidet i gang. Desse var med i nemnda: Daniel O Åmodt,Tobias Thorsen Egeland, B H Gullestad, Tobias L Egeland, Ole H Trelsgård, Lars Hunsbedt, Tobias Bergesen, Elias J Træland, Peder Tjørnhom, Samuel S Kloster, Ole Olsen Øye, Sam. S Rafoss, Tønnes Lyding Åmodt og Tønnes Fladen.

Då det litt seinare vart reist spørsmål om å byggja eit hus til utan deltaking av dei frikyrkjelege, vart arbeidet ståande i stampe eit bel, og den valde nemnda fekk ikkje gjort nevnande arbeid.

I 1917 vart drøftingane tatt opp att, og med medverknad av Ballestad vart det vedtatt å reisa huset som eit indremisjonshus. Byggekomiteen finn ein ikkje nedskriven i møteboka, men ein trur desse var med: B H Gullestad, Samuel Kloster, Tønnes Lyding Åmodt og Tobias L Egeland.

Arbeidet skred raskt fram, og søndag 10. november 1918 kom den store dagen.: Innviing av det nye bedehuset. Om dette står det i ungdomsforeininga si møtebok: ”Ballestad holdt innvielsestalen. Han talte om hvordan Salomo bygde tempelet. Ola Trelsgård sluttet det første møtet. Så ble det tatt opp gave til huset. Imens sang sangforeningen et par sanger. I gave kom det inn kr 500,67. Så var det kaffe. Deretter fritt vitnemøte. Ola Øye begynte. Deretter talte Kvidaland over Salme 91. Deretter talte Rettedal. Så talte Ballestad. Så sang sangforeningen noen sanger, og så vitnemøte igjen.”

Det første styret for huset var: B H Gullestad, Tobias Egeland, Peder Jerstad, Ole Olsen Øye, Tønnes S Åmodt, Peder Tjørnhom og A P Lillemoen, men alt ved neste valg gjekk styremedlemmene utanfor Liknes krins ut, og sidan har styret alltid blitt valt frå krinsen her. Det nye bedehuset fekk navnet BETEL.

Huset kosta ca. kr 18 000,-. Banken gav et pantelån på kr 10 000,-. Resten kom inn ved frivillige gåver, arbeid og utlodningar.”

I krigsåra ble resten av Bedehusets gjeld innbetalt. Da tok de opp ntanken om å løfte huset og få matsal og kjøkken i kjelleren. Årsmøtet i 1946 vedtok planer for dette arbeidet, og det ble straks satt i gang. Arbeidet kostet ca kr 6 000,- og ble betalt med gaver og dugnadsinnsats. Matsalen ble innviet i 1947.

Det er stadig foretatt utbedringer og vedlikehold for å holde huset i god stand. Her nevner vi litt fra historien:

• 1941 Da det var vanskelig å varme opp storsalen ble det bestemt å samle inn penger til og kle av galleri og kjøpe ny ovn.
• 1947 Komfyr/ovnsplater ble kjøpt.
• 1949 Søre brostet fikk ny kledning.
• 1950 Uthus med vedskjul og WC ble bygt.
• 1956 Matsal og kjøkken ble malt.
• 1957 Golv i matsal og kjøkken ble flisebelagte. Til dette arbeidet gav folket i kretsen en gave på ca. kr 3 000,-.
• 1958 Veggene i lillesalen ble kledt med huntonitt og malt. Elektrisk varme ble lagt inn og stoler ble gitt til denne salen. Vedovn ble fjernet fra lillesalen.
• 1953 Vann fra det nye vannverket ble lagt. Kostnad: kr 300,-, årlig avgift kr 45,-. Huset ble også koblet til kommunal kloakk.
• 2020 Første fase i nytt bedehus på Øvre Egeland stod klart til bruk.