Apostlenes gjerninger 2,22–33

²²  Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere. Alt dette kjenner dere til. ²³  Han ble utlevert til dere, slik Gud på forhånd hadde bestemt og kjente til, og ved lovløses hånd naglet dere ham til korset og drepte ham. ²⁴  Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast. ²⁵  For David sier om ham:
Alltid har jeg Herren for mine øyne,
for han er ved min høyre side, jeg skal ikke vakle.
²⁶  Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet,
og selv kroppen skal slå seg til ro med håp.
²⁷  For du skal ikke forlate min sjel i dødsriket
og ikke la din hellige se forråtnelse.
²⁸  Du har lært meg å kjenne livets veier,
og du skal fylle meg med glede for ditt ansikt.
²⁹  Brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om vår stamfar David. Han døde og ble gravlagt, og den dag i dag har vi graven hans hos oss. ³⁰  Men han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovet å sette hans livsfrukt på hans trone. ³¹  Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Kristus skulle stå opp. Det var han som ikke skulle bli værende i dødsriket, og det var hans kropp som ikke skulle se forråtnelse. ³²  Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om. ³³  Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok fra sin Far Den hellige ånd som var lovet oss, og den har han nå øst ut, slik dere ser og hører.

Kilde: www.bibel.no